8 Sikt i kommunale veger og gater

Frisikt i vegkryss skal være vist på reguleringsplanen. Alt som hindrer sikten innen siktsonen skal fjernes. Som hovedregel skal primærvegens kjørebane, sett fra sekundærvegen, være synlig i hele sikttrekanten.

Når frisiktarealet får en form i forhold til tomta som tilsier liten nytteverdi, bør arealet reguleres som veggrunn.

Kravet til frisikt er knyttet til primærvegen i krysset. Innen frisiktområdet skal det være fri sikt over 0,5 m over planet mellom tilstøtende veier.

Siktkravet gjelder også for gjerder og planter som blir høyere enn 0,5 m. Unntak er skiltstolper, lyktestolper og høystammede trær som ikke er sikthindrende. Slike hinder må kontrolleres spesielt for vogntog (øyehøyde 2,7 m). I tillegg kontrolleres det at planet mellom øyepunkt i sekundærvegen og kjørebanen i primærvegen, er fritt for sikthindringer.

For veger med kjørebane 3,5m eller smalere, skal frisikt dimensjoneres fra vegens senterlinje.

For å få tilstrekkelig med sikt bør sekundærvegen tilknyttes primærvegen med tilnærmet rett vinkel. Vinkler (α) mindre enn 70 og større enn 110 grader bør unngås.

Siktkrav L2 for uregulerte T-kryss der terrenget er relativt flatt

Stoppsikt Ls

Angivelse av frisikt i uregulert T-kryss

Frisiktlinje i avkjørsel som munner ut i gang- og sykkelveg

Frisiktlinje i avkjørsel som munner ut i kommunal kjøreveg

Endringer fra sentral vegnormal N100

I bysentrum, der veger møtes i x-kryss der bilistene har lik forkjørsrett (høyreregelen) og har tilnærmet lik vinkel i forhold til tilfarten, kan sikten settes til 15 m. Dette fordi farten i slike kryss er relativ lav.