Kommunalteknisk VA-norm

  1. 1 Heimelsdokument - lover og forskrifter
  2. 2 Funksjonskrav
    1. 2.1 Prosjektdokumentasjon
    2. 2.2 Grøfter og leidningsutføring
    3. 2.3 Transportsystem - vassforsyning
    4. 2.4 Transportsystem - spillvatn/avløp felles
    5. 2.5 Transportsystem - overvatn
  3. 3 Prosjektdokumentasjon
    1. 3.1 Mengdeberekning
    2. 3.2 Målestokk
    3. 3.3 Kartteikn og teiknesymbol
    4. 3.4 Teikningsformat
    5. 3.5 Revisjoner
    6. 3.6 Krav til plandokumentasjon
    7. 3.7 Grøftetverrsnitt
    8. 3.8 Kumteikningar
    9. 3.9 Krav til sluttdokumentasjon
    10. 3.10 Graveløyve
    11. 3.11 Beliggenheit/traseval
  4. 4 Grøfter og leidningsutføring
    1. 4.1 Fleksible røyr - krav til grøfteutføring
    2. 4.2 Stive røyr - krav til grøfteutføring
    3. 4.3 Krav til kompetanse for utførande personell
    4. 4.4 Beliggenheit/traseval
  5. 5 Transportsystem - vassforsyning
    1. 5.1 Val av leidningsmateriale
    2. 5.2 Utreking av vassforbruk
    3. 5.3 Dimensjonering av vassleidningar
    4. 5.4 Minstedimensjon
    5. 5.5 Styrke og overdekning
    6. 5.6 Røyrleidningar
    7. 5.7 Mottakskontroll
    8. 5.8 Armatur
    9. 5.9 Røyrdelar
    10. 5.10 Tilknyting av stikkleidningar/avgreining på kommunal vassleidning
    11. 5.11 Forankring
    12. 5.12 Leidning i kurve
    13. 5.13 Trasé med stort fall
    14. 5.14 Vassverkskummar
    15. 5.15 Avstand mellom kummar
    16. 5.16 Brannventilar
    17. 5.17 Trykkprøving av trykkleidningar
    18. 5.18 Desinfeksjon
    19. 5.19 Pumpestasjoner vatn
    20. 5.20 Leidningar under vatn
    21. 5.21 Reparasjonar
    22. 5.22 Andre krav
  6. 6 Transportsystem - spillvatn
    1. 6.1 Val av leidningsmateriale
    2. 6.2 Utrekning av spillevassmengder
    3. 6.3 Dimensjonering av spillevassleidningar
    4. 6.4 Minstedimensjonar
    5. 6.5 Minimumsfall/sjølvreinsing
    6. 6.6 Styrke og overdekking
    7. 6.7 Røyrleidningar og røyrdelar
    8. 6.8 Mottakskontroll
    9. 6.9 Tilknytning av stikkleidningar/avgreining på kommunal spillvassleidning
    10. 6.10 Leidning i kurve
    11. 6.11 Bend i grøft
    12. 6.12 Trasé med stort fall
    13. 6.13 Avløpskummar
    14. 6.14 Avstand mellom kummar
    15. 6.15 Røyrgjennomføringar i betongkum
    16. 6.16 Renovering av avløpskummar
    17. 6.17 Tettheitsprøving
    18. 6.18 Pumpestasjonar spillvatn
    19. 6.19 Leidningar under vatn
    20. 6.20 Sand- og steinfang
    21. 6.21 Trykkavløp
    22. 6.22 Andre krav
  7. 7 Transportsystem - overvatn
    1. 7.1 Val av leidningsmateriale
    2. 7.2 Utreking av overvassmengder
    3. 7.3 Dimensjonering av overvassleidningar
    4. 7.4 Minstedimensjonar
    5. 7.5 Minimumsfall/sjølvreinsing
    6. 7.6 Styrke og overdekking
    7. 7.7 Røyrleidningar og røyrdelar
    8. 7.8 Mottakskontroll
    9. 7.9 Tilknytting av stikkleidningar/avgreining på kommunal overvassleidning
    10. 7.10 Leidning i kurve
    11. 7.11 Bend i grøft
    12. 7.12 Trasé med stort fall
    13. 7.13 Overvasskummar
    14. 7.14 Avstand mellom kummar
    15. 7.15 Røyrgjennomføringar i betongkum
    16. 7.16 Tettleiksprøving
    17. 7.17 Sandfang/bekkeinntak
    18. 7.18 Andre krav
  8. 8 Transportsystem - avløp felles
    1. 8.1 Sand- og steinfang
    2. 8.2 Regnvassoverløp

5 Transportsystem - vassforsyning

Generelle bestemmelser

Hovudregelen er at vassleidningar skal vera heilt skilt frå avløpskum. Dersom VA-ansvarleg i kommunen gjev løyve til vassleidning i avløpskum, skal vassleidningssystem i kum vera heilt skilt frå spillvass- og overvassystem. Drenering av vasskummar til spillvassførande leidning er ikkje tillatt.

Vassleidningar skal kunne stengast, tømast, fyllast, luftast og rengjerast. Det er ønskelig at vassleidningar blir utført som ringleidningar.

Det skal normalt vera same røyrtype/røyrdimensjon mellom kummar. Ved reparasjon og utskifting av røyr skal dette gjerast slik at den innvendige røyrdimensjonen blir halde ved lag.

Lokale bestemmelser

Det blir ikkje akseptert felleskummar for vatn, avløp og overvassleidningar.

I bustadområde bør kommunale og private leidningar prosjekterast slik at låg vasshastigheit/lang opphaldstid med påfølgjande sedimentering og forringing av vasskvaliteten i leidningen blir unngått.

Det blir tilrådd at det minst ein gong per døgn skal inntreffe vasshastigheit på minst 0,4 meter/sekund.

Vidare skal det leggjast peileband over vassleidningen. Dette gjeld for leidningar med dimensjon 50 mm eller større og for alle typer leidningsmaterale. Peilebanda skal førast inn i kummen og klamrast fast til kumvegg.

5.1 Val av leidningsmateriale

VA/Miljø-blad nr. 30, valg av rørmateriell, skal vera rettleiande for val av type røyr. Eigna dimensjonar, pris, omsyn til lagerhald og reparasjonsrutinar skal vurderast.  

VA-ansvarleg i kommunen kan kontaktast for meir informasjon. 

Lokale bestemmelser

  • Materialkvalitetar av PVC, PE og duktilt støypejern kan brukast i heile kommunen.
  • Ved dårlege grunnforhold, borehol og for sjøleidningar skal PE brukast.

5.2 Utreking av vassforbruk

Utrekning skal gjerast etter NS-EN 805, Kap. 5.3 Vannbehov, tillegg A. 4 , 5, 6 og 7.

Lokale bestemmelser

  • Avgrensa hagevatning er tillatt, med mindre spesielle situasjonar oppstår.
  • Jordbruksvanning fra kommunalt nett er ikke tillatt.

5.3 Dimensjonering av vassleidningar

Dersom vatnet har for lang opphaldstid i leidningsnett og høgdebasseng, kan vasskvaliteten bli dårlegare. Volumet i vassleidningar og basseng skal difor tilpassast variasjonane til eit normalt vassforbruk. Vassverk der det normale forbruket er lite, kan difor ikkje levere store mengder vatn til brannsløkking. I slike område bør store og middels store sprinkleranlegg ha eiga vassforsyning.

Dimensjonering skal gjerast i samsvar med NS-EN 805, kapittel 8, Dimensjonering, tillegg A. 8, 9, 10, 11, 12 og 13.

Lokale bestemmelser

Ved dimensjonering av vassleidningar vil ofte dimensjonerande vassmengde vere fastsett ut frå krav til uttak av slokkevatn/sprinklervatn. Ofte vil det kunne vere kryssande interesser mellom brannvesen/eigar av bygg og vassverkseigar med omsyn til nødvendig kapasitet. Ved vurdering av nødvendig kapasitet til slokkevatn/sprinklervatn, skal krava i Drikkevassforskrifta gå framføre krava i teknisk forskrift til Plan- og Bygningslova.

I samband med utarbeiding av teknisk forprosjekt for eit område, (jfr pkt 3.0 i denne norma), skal kommunen fastsetje nødvendig brannvassmengde. Viktige faktorar i denne vurderinga vil vere avstand mellom bygga og om det er bustadområde eller næringsområde. Alternative vasskjelder for uttak av brannvatn er og eit viktig moment.

Kommunen skal gje informasjon om kor mykje vatn som kan påreknast takast ut frå nettet ulike stader. Dersom utbyggar treng meir vatn enn dette, må han sjølv gjennomføre nødvendige tiltak t.d. eige basseng med pumpe etc.

Det blir elles synt til VA miljøblad nr 82.

5.4 Minstedimensjon

Minste dimensjon for offentleg leidning er normalt 100 mm, dersom det ikkje er krav til brannvatn. Minste dimensjon for offentlig leidning ved krav til brannvatn er normalt 150 mm.

Viser og til:

  • Rettleiing til teknisk forskrift til plan og bygningslova §7.2
  • Rettleiing til forskrift om brannførebyggjande tiltak og tilsyn 

Lokale bestemmelser 

Minste innvendige dimensjon er 100 mm.

5.5 Styrke og overdekning

Trykkleidningar skal ikkje utsetjast for høgare innvendig trykk enn nominelt trykk, PN. Trykkstøyt skal ikkje overskrida nominelt trykk. Leidningane skal ikkje utsetjast for undertrykk.  

Kommunale vassleidningar skal normalt leggjast med ei overdekking på mellom 1,5 og 2,5 meter under ferdig opparbeida veg/terreng. Ved legging av kommunal vassleidning grunnare enn 1,5 meter eller djupare enn 2,5 meter, skal det hentast løyve frå VA-ansvarleg i kommunen.

Sjå:

  • VA/Miljø-blad nr. 10, 11, 12, 13, 14, 15 og 16, avsnitt om styrke og overdekning
  • NS-EN 1295-1, Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold

Leggedjupne må vurderast i høve til frostdjupne på den enkelte staden.

Lokale bestemmelser

I Aukra, Gjemnes, Nesset og Rauma er frostfri djupne sett til 1,5 meter. I grøfter utanom veg, kan frostfri djupne reduserast etter nærare avtale med VA-ansvarleg i kommunen.

I Midsund og Vestnes er frostfri djupne sett til 1,2 meter. I grøfter utanom veg, kan frostfri djupne reduserast etter nærare avtale med VA-ansvarleg i kommunen.

Bruk av grunne grøfter og isolering/preisolerte røyr og eventuelt varmekablar skal avtalast med VA-ansvarleg i kommunen.

Ved gjennomtrekking i vegar og liknande skal det brukast kappe av PP (polypropylen) på PE røyr.

Generelt skal tekniske løsninger ved gravefrie alternativ (styrt boring m.v.), og rehabilitering av leidningsanlegg godkjennast av VA-ansvarleg i kommunen.

5.6 Røyrleidningar

Krav til leidningsmateriell og døme på kravspesifikasjonar:

  • VA/Miljø-blad nr. 10, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale
  • VA/Miljø-blad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale
  • VA/Miljø-blad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale
  • VA/Miljø-blad nr. 13, PT. Kravspesifikasjon av rør og rørdeler av GRP materiale
  • VA/Miljø-blad nr. 15, PTV. Kravspesifikasjon for betong trykkrør
  • VA/Miljø-blad nr. 16, PT. Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør

Desse VA/Miljø-blada, bortsett frå nr. 15 og 16, omhandlar både trykkrøyr og trykklause røyr. Det er den generelle teksta, samt krava til trykkrøyr, som gjeld for vassleidningar.

Kommunen avgjer val av leidningsmateriell.

Lokale bestemmelser

Krav til PE røyr

Ved bruk av PE-røyr , skal faren for forureinsing i grunnen vurderast.  SDR verdi skal vere 11eller lågare. Designfaktor (sikkerhetsfaktor) skal vere 1,6 med materialkvalitet PE 100.

Ved bruk av PVC rør gjeld følgjande:

Dersom PVC-U blir brukt som leidningsmateriale skal SDR verdi vere 21 eller lågare med design faktor 2.5.

Ved trykk over 8 bar, skal trykklasse avtalast spesielt med VA-ansvarleg i kommunen.

Vassrøyr skal vere tersa m pakning under arbeid heilt fram til leidningen er ferdig montert og sett i drift.

5.7 Mottakskontroll

Utførande entreprenør skal stadfeste mottak og kontroll av alle leveransar skriftleg. Utførande har deretter ansvaret for vidare handtering og tilstand.

Lokale bestemmelser

Utførande entreprenør har ansvaret for handtering og tilstand av røyra og inntil dei er overtekne av kommunen. Vassrøyr skal vere tersa/plugga i begge endar under lagring fram til montering i grøfta. Utførande entreprenør skal kontrollere røyr og kummar for feil/skadar. Eventuelle feil/skadar skal meldast skriftleg til kommunen. Stikkprøvar kan bli gjennomført av kommunen.

Ved langvarig lagring det vil seie meir enn 3 månader, skal røyra tildekkast.

5.8 Armatur

Alle støypejernsdelar skal vera i duktilt støypejern (GGG) etter NS-EN 545.

Flenseskøytar skal koplast med boltar med smurt gjengeparti. Armatur og boltar skal minst tilfredsstilla same krav til levetid som røyra.

Lokale bestemmelser

VA miljøblad nr 1 skal danne utgangspunktet for utforming av ventilarrangement. Det skal brukast ventiler frå Ulefos Esco, Hawle, AVK eller av tilsvarande kvalitet. Ventilane skal vere høgrestengte. Som avstengningsventilar skal det brukast glattløps sluse¬ventilar med kort byggelengde.

Lufteventilen skal vere enkeltvirkande det vil seie berre utlufting. Eventuell bruk av dobbeltvirkande ventil i kum, skal godkjennast av VA-ansvarleg. Det skal vere minimum 10 promille stigning før og etter lufteventil.

Ventil T eller ventil kryss med serviceventil skal brukast jamfør teikning A 4. Vasskum i veg.  Kummane skal tilretteleggast for pluggkøyring.

Overflatene skal innv/utv vere beskytta med min 250μm varmpålagt blå pulverepoxy. 

Alle gjengeskøytar utanfor kum skal forseglast med krympemuffe.  Alle glattløpssluser skal leverast med nøkkeltoppar.

Overflatebehandling av all armatur skal vere i samsvar med GSK-standard både med omsyn til prosess og produkt.

Boltar, skiver og mutterar av typen rustfritt syrefast stål SS2343 skal brukast i område med fare for korrosjon m.a. i nærleiken av sjø. Det skal brukast godkjent smøremiddel etter avtale med VA-ansvarleg.

5.9 Røyrdelar

Rørdeler skal minst tilfredsstille same krav som røyra. Se VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 15 (PTV) og 16 (PT).

Lokale bestemmelser

Generelt skal oppbygging av røyrdelar i kummen vere i samsvar med VA miljøblad nr 1.

Endeleg val av oppbygging av kum og val av røyrdelar skal skje i samråd med VA-ansvarleg i kommunen jamfør vedlegg A4 Vannkum i veg.

5.10 Tilknyting av stikkleidningar/avgreining på kommunal vassleidning

Det blir normalt ikkje gjeve løyve til private stikkleidningar i kommunale VA-kummar.

Unntak:

  • Tilknyting for sprinkleranlegg 
  • Tilknyting til viktige hovudvassleidningar

I desse tilfella skal avgreining gjerast i kum.

Tilknyting/avgreining skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 7, UTV. Tilknytning av stikkledning til kommunal vannledning.

Anboring på plastrøyr i spenn er ikkje lov.

Krav til innmåling:

  • Avgreining utanfor kum skal innmålast med X-, Y- og Z-koordinatar. 
  • For anboring målar ein avstand med bandmål frå senter kumlokk på næraste kum til anboringspunkt.

Lokale bestemmelser

Tilknyting til kommunalt nett skal skje i kommunal kum.  Andre løysingar skal avklarast med VA-ansvarleg i kommunen. Ved 2 eller fleire tilkoplingar skal prefabrikert modul/konsoll nyttast.

Mogleg utforming er synt på standard teikning A5. Tilknyting på undervassleidning/sjøleidning er ikkje tillatt.

I Rauma skal tilkopling skje utanfor kum som hovudregel.
  
Tilknyting skal også vere i samsvar med Standard abonnementsvilkår til kommunen.

Vatn til forbruk og sprinkleranlegg skal gå i felles leidning alternativt kan etter godkjenning av VA-ansvarleg monterast tilbakeslagsventil ved tilkoplingspunkt til kommunal leidning type BA.

5.11 Forankring

Avvinkling med bend er lovleg mellom kummar. Forankring skal dimensjonerast og målast inn i samsvar med kommunale reglar/rettleiing. Se VA/Miljøblad nr 96 (Forankring av trykkledninger).

Lokale bestemmelser

Forankring i kum skal skje med bruk av godkjent konsoll tilpassa aktuelle røyrdimensjonar. Bruk av kiler er ikkje tillatt. Vidare skal botnen i den prefabrikerte kummen vere tilpassa og dimensjonert for kreftene som kan oppstå.

Ved bruk av plasstøypt kum må det kunne leggjast fram dokumentasjon på tilstrekkeleg styrke på kumbotnen for innfesting av konsoll.

5.12 Leidning i kurve

Som hovudregel skal vassleidning leggast i rett linje mellom knekkpunkt, både horisontalt og vertikalt.

Må vassleidningen leggjast i kurve, skal dette avtalast med VA-ansvarleg i kommunen. Leidningen skal då målast inn (x, y, z) kvar 10. meter.  Avvinklinga skal ikkje vera større enn 50% av det produsenten oppgjev som maksimum.

Lokale bestemmelser

Høgbrekk på leidning mellom kummar blir normalt ikkje tillatt.

5.13 Trasé med stort fall

Dersom leidningstraséen har større fall enn 1:5 (200 ‰) skal det brukast røyr med strekkfaste skøytar, alternativt heilsveist røyr (stål og PE, PP).

Ved fare for stor grunnvass-straum i grøfta skal det lagast grunnvass-sperre av betong eller leire. (Bruk av leire kan medføre auka korrosjonsfare på metalliske rør).  

Røyrgjennomføring gjennom betong skal utførast som vist i VA/Miljø-blad nr. 9, UTV Rørgjennomføring i betongkum. Ved fare for ras i gjennfyllingsmassane langs traseen må sperra lagast i betong og forankrast i faste massar.  

Endelig løysing skal avtalast med VA-ansvarleg i kommunen.

Lokale bestemmelser

Utforming av grunnvassperre skal utformast i samsvar med standardteikning A 7 A eller A7 B i for grøfter utanom veg (i terrenget).  Avstanden mellom stengslene skal godkjennast  av VA-ansvarleg i kommunen.

Dersom etablering av grunnvassperre er nødvendig i veg, må dette avklarast spesielt med VA-ansvarleg.

5.14 Vassverkskummar

Nødvendige installasjonar i vasskummar skal vurderast etter kva funksjon kummen skal ha. Sjå VA/Miljø-blad nr. 1, Kum med prefabrikkert bunn.  

Røyrgjennomføringar skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 9, UTV Rørgjennomføring i betongkum.  

Nedstigningskummar skal ikkje ha mindre diameter enn 1200 mm.

I kummar som blir brukt til utspyling og/eller mottak av reinseplugg skal dimensjon på drensleidning vera minimum DN 150 mm.

Montering av kumramme og kumlok skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 32, Montering av kumramme og kumlokk.  Kummen skal ha drenering/vera tilstrekkelig tett, slik at vatn ikkje står opp på armaturet.

Lokale bestemmelser

  • Nedstigningskummer skal ikkje ha mindre diameter enn 1600 mm (runde eller firkanta kummar).  Mindre dimensjonar på kummen skal avklarast med VA-ansvarleg i kommunen.
  • Det skal vere minimum 200 mm grusmasse (underbygning) frå kumkant og opp til underkant av asfaltdekke.
  • Vassverkskummar skal plasserast på ein slik måte at dei let seg drenere (kummen skal vere tørr). Dersom dette ikkje let seg gjere, skal det ikkje setjast ned kummer. I staden skal det brukast forenkla kumløysing dvs. at alle leidningane og armatur ligg nedgravde og slusene blir opererte via spindelforlengarar jamfør vedlegg A 8. Dersom det er montert brannventil, må det vere eit system for nedtapping.  Ei slik løysing skal godkjennast av VA-ansvarleg.
  • Alle endeleidningar skal ha kum med brannuttak eller spyleleidning. Vidare skal det monterast lufteklokke/ventil dersom leidningen ligg med stigning mot endepunktet.
  • Alle vassverkskummar skal og vere tilrettelagt for pluggkøyring.
  • Vasskummen skal vere frostsikker. Val av metode må avklarast med VA-ansvarleg i kommunen
  • Reduksjons- og målekummar skal godkjennast av VA ansvarleg i kommunen.

I tillegg gjeld for kommunane Aukra, Gjemnes, Nesset, Rauma og Vestnes:

Utgangspunktet  er alt armatur i kummer kunne handterast frå bakkenivå. Det skal som hovudregel brukast flatt lokk med sentrisk hol som er plassert over armaturen for kummar inntil 2,0 meter djupe.  For djupare kummar skal det som hovudregel brukast eksentrisk kjegle.

I tillegg gjeld for Midsund kommune:

I utgangspunktet skal alt armatur i kummar kunne betenast frå bakkenivå. For kummar med brannventil skal det vere sentrisk kjegle med 800 mm lokk plassert over ventilen. Bruk av kapsellok skal vurderast.  For kummar utan brannventil kan andre løysingar vere aktuelle etter avtale med VA-ansvarleg i kommunen.

5.15 Avstand mellom kummar

Avstand mellom vasskummar avheng av fleire faktorar:

  • Brannvassuttak
  • Høgbrekk/lågbrekk
  • Avgreiningar
  • Drift

Endeleg avstand skal avtalast med VA-ansvarleg i kommunen.

Lokale bestemmelser

I utgangspunktet er det tilstrekkelig med 150 meter avstand mellom vasskummar med uttak av brannvatn. I område med høg risiko til dømes industriområde (§ 13 objekt), kan det vere aktuelt med mindre avstand/plassering mellom uttak av brannvatn.

I område med redusert risiko/behov kan avstanden aukast etter nærare avtale med VA-ansvarleg i kommunen. Brannslukking er og til dels basert på tankbilar. Anna slokkeberedskap blir tilpassa  behov.

Omfanget av og avstand mellom vasskummar skal avklarast med VA-ansvarleg jamfør vedlegg B1. Krav til teknisk forprosjekt.

5.16 Brannventilar

Brannventilar skal plasserast i samråd med VA-ansvarleg i kommunen. Utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 47, Brannventiler. Krav til materialer og utførelse.

Lokale bestemmelser

Det skal monterast brannhydrantar ved strategiske viktige punkt. Dette gjeld m.a. ved skole, eldresenter, industribygg, sjukehus og elles der kommunen finn det føremålstenleg. Det skal alltid vere stengeventil på tilførselsleidning til hydranten.

I utgangspunktet skal det brukast brannhydrantar som er knekkbare. Brannventiler skal vere stengbare og ha beskyttelseslokk .

Detaljert utforming av teknisk løysing skal avgjerast av VA-ansvarleg i kommunen.

5.17 Trykkprøving av trykkleidningar

Trykkprøving skal utførast i samsvar med NS-EN 805. Metoden for utføring av trykkprøving av trykkleidningar etter NS-EN 805, m.a. prøveprosedyrar, prøvingsutstyr og kravet til tettleik omtalt i VA/Miljø-blad nr. 25, UT. Trykkprøving av trykkledninger.

Lokale bestemmelser

Før trykkprøving ved nyanlegg kan gjennomførast, skal leidningen vere pluggkjørt.

Anleggseigar skal varslast og ha høve til å vere til stades når trykkprøving skal utførast. Prøvinga skal gjennomførast etter gjenfylling, men før sluttdekke er lagt.

5.18 Desinfeksjon

Desinfeksjon av nyanlegg skal utførast i samarbeid med VA-ansvarleg i kommunen. Arbeidet skal gjerast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 39 UTV, Desinfeksjon av vannledning ved nyanlegg, og NS-EN 805, kap. 12.

5.19 Pumpestasjoner vatn

Kontakt VA-ansvarleg i kommunen for nærare informasjon. 

Lokale bestemmelser

Utforming av pumpestasjonar i vassforsyninga skal vere i samsvar med vedlegg B3; Retningslinjer for utforming av pumpestasjoner vassforsyning. For mindre stasjonar kan enklare utrusting vere aktuelt etter avtale med VA-ansvarleg.

VA-ansvarleg skal godkjenne endeleg utforming av pumpestasjonen.

5.20 Leidningar under vatn

Leidningar under vatn skal ha spesiell godkjenning av VA-ansvarleg i kommunen.  

Leidningar under vatn skal leggast og utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 44, UT Legging av undervannsledning, og VA/Miljø-blad nr. 45, UT Inntak under vann.  

For søknad om løyve til legging av undervassleidning, sjå VA/Miljø-blad nr. 41 PT, VA-ledninger under vann. Søknadsprosedyre.

Lokale bestemmelser

Det skal normalt brukast speilsveisa PE-leidning under vatn. Andre løysingar til dømes elektromuffer, skal godkjennast av VA-ansvarleg. Avgreiningar i sjø blir ikkje godkjent.

Leidninga skal vere nedgravd i strandsona ned til 2 meter under sjøkart null (lågaste astronomiske tidevatn LAT).

Undervassleidningar skal vere utstyrt  med belastningslodd som tilsvarer 30 % luftfylling av leidninga.

I område med sterk straum, utsette område, elvekryssingar m.v. vil nødvendig vektbelastning vere høgare. I slike tilfelle vil også styrt boring vere eit alternativ. Val av teknisk løysing må avklarast med VA-ansvarleg.

Det blir og vist til VA-miljøblad nr 80. legging av undervassleidningar. Senking av leidning.

5.21 Reparasjonar

Reparasjonar skal utførast etter retningslinene i VA/Miljø-blad nr. 8, Reparasjon av kommunal vannledning.

Ut frå omsyn til best mogleg vern mot ureining ved reparasjonar skal rutinane i VA/Miljø-blad nr. 40 DTV, Rutiner ved reparasjoner av vannledningsnett etter brudd, følgjast.

Lokale bestemmelser

Ved omlegging av vassleidning gjeld dei same krava til utføring som ved reparasjon.

5.22 Andre krav

Lokale bestemmelser

Vassinstallasjonar skal utførast slik at tilbakestraum av ureine væsker eller gassar ikkje kan skje. Dette gjeld også for tilbakesug eller inntrenging av vatn frå andre vasskilder.

Aktuelle sikringsmetodar går fram av VA miljøblad nr 61 med følgjande presisering: Væskekategori nr 5 m.a. avløpspumpestasjonar kan sikrast med AF(luftgap med overløp) eller BA (Kontrollerbar tilbakeslagssikring).

Val av metode skal godkjennast av VA-ansvarleg.

Om mogleg skal ringleidningsystem etablerast.