Kommunalteknisk VA-norm
7 Transportsystem - overvatn
Generelle vilkår
Overvatn skal som hovudregel handterast lokalt og berre med avgrensa tilførsle til overvass-system. Det vil seia at alternative transportsystem skal velgjast der det ligg til rette for det.
Alternative transportsystem for overvatn som bør vurderast:
- Infiltrasjon av overvatn. Sjå VA/Miljøblad nr 92 - Overflateinfiltrasjon
- Flomvegar. Sjå VA/Miljøblad nr 93 - Åpne flomveier.
- Naturlig avrenning
- Vassdrag/bekker
- Avleiing på bakken
På overvassleidningssystemet skal det normalt vere same røyrtype/røyrdimensjon mellom kummar. Ved reparasjon og utskifting av røyr skal dette utførast slik at den innvendige røyrdimensjonen ikkje blir endra.
Lokale bestemmelser
Bruk av overvassnorm vedlegg B5 skal leggast til grunn for handtering av overvatn.
7.1 Val av leidningsmateriale
VA/Miljø-blad nr. 30, Valg av rørmateriell, skal være rettleiande. Eigna dimensjonar, pris, omsyn til lagring og reparasjonsrutinar må og vurderast.
Kontakt VA-ansvarleg i kommunen for meir informasjon.
Lokale bestemmelser
Det skal brukast betongrør med innstøypte pakningar eller plastrøyr med pakningar og materialkvalitet PP med ringstivhet SN8. PP røyra kan vere både homogene og DV røyr (dobbelvegga røyr).
For dimensjonar frå og med 400 mm kan laus pakning type lamell med innlagt smøremiddel brukast på betongrøyr.
Røyr og utstyr som ikkje er generelt godkjent til bruk, blir vurdert i kvart einskild tilfelle og blir behandla som dispensasjon frå VA-norma.
7.2 Utreking av overvassmengder
Overvassleidningar/overvassanlegg skal dimensjonerast etter nærare avtale med VA-ansvarleg i kommunen.
Innløps- og utløpsarrangement i overvassdammar berekna for fordrøying og flaumdemping, skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 70, Innløp- og utløpsarrangement ved overvannsdammer.
Metoden for utrekning av naudsynt volum til overvassdammar berekna på flaumdemping er vist i VA/Miljø-blad nr. 69, Overvannsdammer. Beregning av volum.
Lokale bestemmelser
Berekning av overvassmengder skal gjerast i samsvar med vedlegg B5 Retningslinjer for overvasshandtering.
7.3 Dimensjonering av overvassleidningar
Kapasiteten til overvassleidninga/-anlegget skal fastsetjast i samsvar med dimensjoneringskriteriar gitt av VA-ansvarleg i kommunen. I tillegg må ein kartleggja og sikra ein alternativ flaumveg for overvatnet når leidningskapasiteten
ikkje strekk til.
Lokale bestemmelser
Ved dimensjonering skal det takast spesielt omsyn til framtidig utnytting av areal og avrenningstilhøve i området jamfør punkt 3.0.
Leidningsanlegga skal dimensjonerast i utgangspunktet for spissavrenning, mens avskjerande leidningssystem, overløp, fordrøyingsanlegg, infiltrasjonsanlegg og liknande skal dimensjonerast for volumavrenning.
For nærare omtale av dimensjoneringsgrunnlag blir det synt til vedlegg B5 Retningslinjer for overvasshandtering.
7.4 Minstedimensjonar
Minste dimensjon for offentleg overvassleidning er normalt 150 mm.
Lokale bestemmelser
Minste dimensjon for kommunale overvassleidningar skal vere 200mm .
For Midsund kommune gjeld: Minste dimensjon for kommunale overvassleidningar skal vere 150mm.
7.5 Minimumsfall/sjølvreinsing
Overvassleidningar har som regel same fall som spillvassleidningen i grøfta.
Ved separat overvassleidning skal minimumfallet vurderast særskilt.
Det er viktig at ein ikkje får motfall og svankar ved legging av overvassledningar. Toleransekrav til legginga er difor viktig, sjå NS 3420, kapittel H3.
VA-ansvarleg i kommunen skal godkjenne minimumsfall.
Lokale bestemmelser
Minimumsfall på kommunale overvassleidningar skal som hovudregel vere 10‰. I spesielle tilfelle der mindre fall er ønskeleg på grunn av topografi m.v., skal det dokumenterast at leidninga er sjølvreinsande ved hjelp av skjærkraftutrekningar.
Overvassleidningar skal i alle høve ikkje leggjast med mindre fall enn 5 promille .
7.6 Styrke og overdekking
Kommunale leidningar skal normalt leggjast med ei overdekking på mellom 1,5 og 2,5 meter under ferdig opparbeida veg/terreng. Ved stor leggedjupne må ansvarleg prosjekterande kontakta leverandør for å avklare om leidninga har tilstrekkelig styrke.
Sjå VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 14 (PTA), 15 (PTV) og 16 (PT), avsnitt om styrke og overdekning. Sjå og NS-EN 1295-1. Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold.
Lokale bestemmelser
Når overvassleidningen ligg i eiga grøft gjeld følgjande krav til frostfri djupne:
- I Aukra, Gjemnes og Rauma er frostfri djupne sett til 1,5 meter. I grøfter utanom veg, kan frostfri djupne reduserast etter nærare avtale med VA-ansvarleg i kommunen.
- I Midsund og Vestnes er frostfri djupne sett til 1,2 meter. I grøfter utanom veg, kan frostfri djupne reduserast etter nærare avtale med VA-ansvarleg i kommunen.
Bruk av grunne grøfter og isolering/preisolerte røyr og eventuelt varmekablar skal avtalast med VA-ansvarleg i kommunen.
Ved gjennomtrekking i vegar og liknande skal det brukast kappe av PP (polypropylen) på PE-røyr.
Generelt skal tekniske løysingar ved gravefrie alternativ (styrt boring m.v.), og rehabilitering av leidningsanlegg godkjennast av VA-ansvarleg i kommunen.
7.7 Røyrleidningar og røyrdelar
Krav til leidningsmateriell og døme på kravspesifikasjonar:
- VA/Miljø-blad nr. 10, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale.
- VA/Miljø-blad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale.
- VA/Miljø-blad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale.
- VA/Miljø-blad nr. 13, PT. Kravspesifikasjon av rør og rørdeler av GRP materiale.
- VA/Miljø-blad nr. 14, PTA. Kravspesifikasjon for betong avløpsrør.
- VA/Miljø-blad nr. 16, PT. Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør.
For samtlige VA/Miljø-blad er det den generelle teksta og krava til trykklause røyr som gjeld for overvassleidningar.
Kommunen avgjer val av leidningsmateriell.
Lokale bestemmelser
Stigerøyra skal vere tersa under arbeid slik at singel/andre uønska ting ikkje kjem inn på leidningsnettet
- Leidning av betong materiale skal leverast med gjennomfarga grå farge.
- Leidning av PVC-U materiale skal leverast med gjennomfarga svart farge.
- Leidning av PE materiale skal leverast med gjennomfarga svart farge.
- Leidning av PP materiale skal leverast med svart farge.
7.8 Mottakskontroll
Utførande entreprenør skal bekrefte mottak og kontroll av alle leveransar skriftleg. Utførande har deretter ansvaret for vidare handtering og tilstand.
Lokale bestemmelser
Utførande entreprenør har ansvaret for handtering og tilstand av røyr, armatur og røyrdelar inntil dei er overtekne av kommunen. Utførande entreprenør skal kontrollere alt materiell for feil/skader. Materiell med feil eller skader blir ikkje tillete brukt.
Stikkprøvar blir gjennomført av kommunen.
7.9 Tilknytting av stikkleidningar/avgreining på kommunal overvassleidning
Private stikkleidningar skal normalt koplast til kommunal overvassleidning utanfor kum. For nyanlegg skal det nyttast grenrøyr, elles kan ein nytta anboring.
Der det er ledige og gode prefabrikerte renneløysinger i kum, kan VA-ansvarleg i kommunen gje løyve til at desse blir brukt til tilknyting av stikkleidningar. Avgreining skal utførast i kum for leidning med innvendig dimensjon frå og med 150 mm.
Tilknyting/avgreining skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 33, UTA. Tilknytning av stikkledning til hovedavløpsledning.
Krav til innmåling:
- Avgreining utanfor kum skal innmåles med X-, Y- og Z-koordinater.
- For anboring målar ein avstand med bandmål frå senter kumlokk på næraste kum til anboringspunkt.
Lokale bestemmelser
Tilknyting til nytt offentleg nett kan skje både i kum og ved greinrør. Valt løysing skal godkjennast av VA-ansvarleg.
7.10 Leidning i kurve
Som hovudregel skal overvassleidning leggjast i rett line mellom kummane, både horisontalt og vertikalt. Etter avtale med VA-ansvarleg i kommunen kan det gjevast løyve til å leggja leidningen i kurve.
- Leidningen skal då målast inn (x, y, z) kvar 10. meter.
- Avvinklinga skal ikkje vera større enn 50% av det produsenten oppgjev som maksimum
7.11 Bend i grøft
Bend i grøft er ikkje tillatt. Vinkelendring i samband med kummar blir bestemt i samråd med VA-ansvarleg i kommunen.
Lokale bestemmelser
Langbend inntil 30 grader eller kortbend inntil 15 grader mellom kummar blir tillatt brukt.
Ved bruk av standardisert botnseksjon blir eit bend med maksimal avbøying 45 grader montert umiddelbart utanfor kumvegg tillatt brukt. Dersom mogleg bør vinkelendringa fordelast på oppstrøms- og nedstrøms-side av kummen.
Dimensjonsendring skal skje i kumvegg med prefabrikert overgang.
7.12 Trasé med stort fall
Dersom leidningstraséen har større fall enn 1:5 (200 ‰) skal det brukast røyr med strekkfaste skøytar, alternativt heilsveist røyr (stål og PE, PP) og/eller fallkum.
Ved fare for stor grunnvass-straum i grøfta skal det lagast grunnvass-sperre av betong eller leire.
Røyrgjennomføring gjennom betong skal utførast som vist i VA/Miljø-blad nr. 9, UTV Rørgjennomføring i betongkum. Ved fare for ras i gjennfyllingsmassane langs traseen må sperra lagast i betong og forankrast i faste massar.
Endeleg løysing skal avtalast med VA-ansvarleg i kommunen.
Lokale bestemmelser
Utforming av grunnvassperre skal utformast i samsvar med standardteikning A 7 A eller A7 B i for grøfter utanom veg (i terrenget). Avstanden mellom stengslene skal godkjennast av VA-ansvarleg i kommunen.
Dersom etablering av grunnvassperre er nødvendig i veg, må dette avklarast spesielt med VA-ansvarleg.
7.13 Overvasskummar
Nedstigningskummar skal ikkje ha mindre diameter enn 1000 mm. Renner skal utførast i same materiale som røyrleidningen (ved bruk av PVC-røyr kan renner i PP aksepterast).
Montering av kumramme og kumlok skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 32, UT. Montering av kumramme og kumlokk. Kummen skal vere tett.
Bruk av minikummar skal avtalast med VA-ansvarleg i kommunen.
Lokale bestemmelser
Nedstigingskum med diameter minst 1200 mm skal normalt brukast i knekkpunkt og større forgreiningspunkt. Ved bruk av minikummar skal diameteren som hovudregel vere 600 mm.
Ved retningsendringer på hovedleidning, skal det brukast rettlinja renneløp. Renneløp som ikkje blir brukte skal tettast slik at god hydraulisk vassføring bli sikra. Årsaka til dette er å unngå tilstoppinger/oppsamling av avløpssøppel.
7.14 Avstand mellom kummar
Maksimal avstand mellom overvannskummar er 80 m.
Lokale bestemmelser
Normalt skal maksimal avstand mellom kummar ikkje overstige 100 meter.
7.15 Røyrgjennomføringar i betongkum
Røyrgjennomføring i betongkum skal gjerast i samsvar med til VA/Miljø-blad nr. 9 UTV, Rørgjennomføring i betongkum.
7.16 Tettleiksprøving
Tettleiksprøving av leidninger skal gjerast i samsvar med NS-EN 1610. Metoden for utføring av tettleiksprøving av sjølvfallsleidningar etter NS-EN 1610, er nærare forklart i VA-Miljø-blad nr 24, Tetthetsprøving av selvfallsledninger.
Tettleiksprøving av kummar skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 63, Tetthetsprøving av kum.
7.17 Sandfang/bekkeinntak
Før overflatevatn blir ført inn på kommunal overvassleidning må det passere rist og sandfang.
Der det er naudsynt å leggja bekk i røyr/kulvert skal bekkeinntak utformast med vekt på god hydraulisk vassføring og sjølvreinsing av rist.
Lokale bestemmelser
Langs kantstein: Sandfangskum skal som hovudregel ha diameter Ø 650mm BTG eller Ø 600 PP/DV og vassdjupne minimum 900mm.
Sandfangkummen skal ha dykka utløp minimumsdimensjon 150 mm.
7.18 Andre krav
Lokale bestemmelser
Ved tilkopling av nye anlegg til eksisterande kommunalt fellessystem, skal det nyttast separatsystem det vil seie spillvatn og overvatn kvar for seg. Begge leidningane må då liggje så høgt at dei kvar for seg kan krysse eksisterande kommunale fellessystem.