Det har kome mange ulike typar innspel til arealbruk:
- Tradisjonelt oppdrett av laks/sjøaure – eksisterande bruk og nye areal
- Oppdrett av tare, fleire aktørar og variert lokalisering
- Forslag om vern og freding
- Problemstillingar knytt til farlei
- Problemstillingar knytt til smittespreiing
- Vekting mellom næringsbruk og fritidsbruk
Nærare presentasjon av innspela/problemstillingane blir gjeve i møtet.
Ei aktuell problemstilling som planarbeidet må ta stilling til, er bruk av generelt fleirbruksføremål (NFFFA: natur, fikse, ferdsel, friluftsliv og akvakultur) i sjø kontra spesifisert arealbruk. Spesifisert arealbruk må vi bruke til føremål som: Farlei, etablerte verneområde, gyteplassar, plassar for bruk av aktiv og passiv fiskereiskap. Eit innspel som understrekar dette er følgjande klipp frå Fiskeridirektoratet si tilbakemelding til planprogrammet:
«Vi tilrår generelt at viktige gyte- og oppvekstområder, kaste- og låssettingsplasser og områder for aktive og passive redskap (f.eks. not-, reketrål-, snurrevad- og industritrålfelt) tas inn i det juridisk bindende plankartet og inngår i flerbruksformål som inkluderer fiske, eller i særlige tilfeller avsettes spesielt som enbruksområder med arealformål ”Fiske” (F). Dette blant annet fordi vi i viktige registrerte gyteområder/gytefelt, som også ofte er viktige fiskeområder, i hovedsak har tilrådd avslag på enkelte typer akvakultursøknader, samt for å ivarta viktig marint biologisk mangfold. Vi finner det derfor naturlig at disse avsettes som områder uten akvakultur der de er registrert. Den samme begrunnelsen gjelder delvis for avsetting av nasjonalt og vesentlig regionalt viktige områder for aktive og passive redskap, og viktige kaste- og låssettingsplasser. Viktige regionale og/eller nasjonale områder for marint biologisk mangfold må også ivaretas.»
Gjeldande planverk i planområdet er kommuneplan for Aukra (2017), kommuneplan for Fræna (2014), kommuneplan for Eide (2004), sjøarealplan for Nordmøre (Eide, 2018) og kommunedelplan for Atlanterhavsvegen (Eide, 2005). Mesteparten av sjøareala i desse planane er sette av til generelt fleirbruksområde med unntak av farleiareal. Dei nyaste planane nyttar meir spesifikk arealbruk enn dei eldste.
Til forsvar for bruk av generell arealbruk (NFFFA) er argumentet om at kunnskapsgrunnlaget om konkurrerande fagtema er svakt og at ein oppdrettssøknad gjennom akvakulturlova vil gjere dei naudsynte avvegingane om akvakultur kan tillatast eller ikkje. Argumentet svarer likevel ikkje godt nok på kva ein gjer med omsynet til oversiktsplanlegginga. Eit anlegg i seg sjølv kan oppfylle krava til å få løyve, men andre ønskelege tiltak kan då bli utelukka. Det er her oversiktsplanlegginga (i vårt tilfelle sjøarealplanen som kommunedelplan) spelar ei viktig rolle. Norconsult fortel oss at dette temaet var ein viktig diskusjon i Kystsoneplanen for Vesterålen. Oppdrettsnæringa i Vesterålen samarbeidde om å gi innspel til kystsoneplanen, og deira konklusjon var tydeleg på at ein ønska at arealbruken blei gjort spesifikk, altså tydeleg på kvar oppdrettslokalitetar skulle plasserast, også gjerne artsspesifikk plassering. Næringa ønska ikkje ein situasjon der ein «konkurrent» tilfeldig skulle søke om nytt løyve i nærleiken av eksisterande anlegg.
Slik situasjonen er i vårt planområde, etter innspelsrunden med mange ulike oppdrettsinteresser, er det prosjektleiinga si tilråding at ein nyttar spesifikk i tildeling av område til ulike aktivitetar og nyttar fleirbrukskoder der ulike aktivitetar, utan konflikt, kan operere saman.