Planarbeidet hadde ein forsiktig oppstart med at administrasjonen i kommunane samsnakka om eit mogleg plansamarbeid. Sjøen mellom kommunane kjenner ikkje til noko kommunegrense. Tiltak i ein kommune kan få konsekvensar for nabokommunen. Eit samarbeid ville kunne gi både eit felles forvaltningsgrunnlag og bygge verdifull kompetanse. Begge kommunestyra hadde dessutan vedteke å prioritere eit slikt planarbeid i kvar sine planstrategiar for inneverande kommunestyreperiode. Det vart så søkt om prosjektmidlar frå Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond i fylkeskommunen. Løyving låg føre hausten 2020, og førebuingane enda med at Lode Plankompetanse AS med Kjell Lode vart engasjert som prosjektleiar. Arbeidet starta opp i oktober 2021.

Planarbeidet er ein kommunedelplan etter reglane i plan- og bygningslova. Framlegg til planprogram og melding om oppstart vart vedteke i kommunane i månadsskiftet januar – februar 2022. Etter høyring vart planprogrammet godkjent av kommunestyra i mai 2022.

Kommunane kunne ikkje setje av tid og kompetanse til utarbeidinga av kart knytt til planen. Anna kommunalt planarbeid måtte sikre naudsynt framdrift. Styringsgruppa vedtok å lyse ut etter konsulenthjelp til arbeidet, og Norconsult AS vart vald som samarbeidspartnar. Det viste seg snart at val av konsulent tok med seg verdfull kompetanse og erfaring frå tilsvarande kystsone - planarbeid for seks kommunar i Vesterålen. Konsekvensutgreiinga til denne planen var omfattande og grundig, og tiltalande også for vårt føremål. Norconsult AS kunne setje av tid til eit slikt arbeid (omfanget av analysen til vår plan var ein god del mindre enn i Vesterålen). Styringsgruppa vedtok å kjøpe inn dette delarbeidet til planen – litt også av omsyn til framdrifta av planarbeidet.

Vi er no inne i hovudarbeidsperioden for planarbeidet. Førebuing for konsekvensvurderinga er gjennomført på den måten at aktuelle interessentar for bruk av sjøområda har fått høve til å presentere sine behov. Tiltaka er lagt inn i ein digital kartportal som Norconsult AS har utvikla og som ligg open på nett. Kartportalen og informasjon om innhenting av ønske om arealbruk vart presentert på eit webinar 23. juni 2022. Eit 40–tals firma/næringsaktørar, organisasjonar, forvaltingsorgan og nabokommunar fekk invitasjon til webinaret. Det er halde særmøte med einskilde aktørar for å få god innsikt i problemstillingar dei arbeider med. Invitasjon til å melde inn ny og/eller utvida bruk av sjøareal vart sendt til aktuelle næringsinteressentar og annonsert på kommunane sine heimesider. Frist for å melde innspel vart sett til 31. august 2022. November 2022 er vi klare til å starte konsekvensvurderinga av innmeldte tiltak. Arbeidet med konsekvensvurderinga er nok å rekne som hovudarbeidet i planprosessen. Denne legg grunnlaget for den arealbruken kommunane vil tilrå. 

Parallelt med dette arbeidet har det vore arbeidd med planomtalen som er eitt av hovudokumenta i planen. Planomtalen er i store trekk ferdig. Andre plandokument som skal utarbeidast er plankartet og føresegner og retningsliner.

Gå til kartportalen

Det har kome mange ulike typar innspel til arealbruk: 

• Tradisjonelt oppdrett av laks/sjøaure – eksisterande bruk og nye areal
• Oppdrett av tare, fleire aktørar og variert lokalisering
• Forslag om vern og freding
• Problemstillingar knytt til farlei
• Problemstillingar knytt til smittespreiing
• Vekting mellom næringsbruk og fritidsbruk 

Nærare presentasjon av innspela/problemstillingane blir gjeve i møtet. 

Ei aktuell problemstilling som planarbeidet må ta stilling til, er bruk av generelt fleirbruksføremål (NFFFA: natur, fikse, ferdsel, friluftsliv og akvakultur) i sjø kontra spesifisert arealbruk. Spesifisert arealbruk må vi bruke til føremål som: Farlei, etablerte verneområde, gyteplassar, plassar for bruk av aktiv og passiv fiskereiskap. Eit innspel som understrekar dette er følgjande klipp frå Fiskeridirektoratet si tilbakemelding til planprogrammet: 

«Vi tilrår generelt at viktige gyte- og oppvekstområder, kaste- og låssettingsplasser og områder for aktive og passive redskap (f.eks. not-, reketrål-, snurrevad- og industritrålfelt) tas inn i det juridisk bindende plankartet og inngår i flerbruksformål som inkluderer fiske, eller i særlige tilfeller avsettes spesielt som enbruksområder med arealformål ”Fiske” (F). Dette blant annet fordi vi i viktige registrerte gyteområder/gytefelt, som også ofte er viktige fiskeområder, i hovedsak har tilrådd avslag på enkelte typer akvakultursøknader, samt for å ivarta viktig marint biologisk mangfold. Vi finner det derfor naturlig at disse avsettes som områder uten akvakultur der de er registrert. Den samme begrunnelsen gjelder delvis for avsetting av nasjonalt og vesentlig regionalt viktige områder for aktive og passive redskap, og viktige kaste- og låssettingsplasser. Viktige regionale og/eller nasjonale områder for marint biologisk mangfold må også ivaretas.»

Gjeldande planverk i planområdet er kommuneplan for Aukra (2017), kommuneplan for Fræna (2014), kommuneplan for Eide (2004), sjøarealplan for Nordmøre (Eide, 2018) og kommunedelplan for Atlanterhavsvegen (Eide, 2005). Mesteparten av sjøareala i desse planane er sette av til generelt fleirbruksområde med unntak av farleiareal. Dei nyaste planane nyttar meir spesifikk arealbruk enn dei eldste. 

Til forsvar for bruk av generell arealbruk (NFFFA) er argumentet om at kunnskapsgrunnlaget om konkurrerande fagtema er svakt og at ein oppdrettssøknad gjennom akvakulturlova vil gjere dei naudsynte avvegingane om akvakultur kan tillatast eller ikkje. Argumentet svarer likevel ikkje godt nok på kva ein gjer med omsynet til oversiktsplanlegginga. Eit anlegg i seg sjølv kan oppfylle krava til å få løyve, men andre ønskelege tiltak kan då bli utelukka. Det er her oversiktsplanlegginga (i vårt tilfelle sjøarealplanen som kommunedelplan) spelar ei viktig rolle. Norconsult fortel oss at dette temaet var ein viktig diskusjon i Kystsoneplanen for Vesterålen. Oppdrettsnæringa i Vesterålen samarbeidde om å gi innspel til kystsoneplanen, og deira konklusjon var tydeleg på at ein ønska at arealbruken blei gjort spesifikk, altså tydeleg på kvar oppdrettslokalitetar skulle plasserast, også gjerne artsspesifikk plassering. Næringa ønska ikkje ein situasjon der ein «konkurrent» tilfeldig skulle søke om nytt løyve i nærleiken av eksisterande anlegg. 

Slik situasjonen er i vårt planområde, etter innspelsrunden med mange ulike oppdrettsinteresser, er det prosjektleiinga si tilråding at ein nyttar spesifikk i tildeling av område til ulike aktivitetar og nyttar fleirbrukskoder der ulike aktivitetar, utan konflikt, kan operere saman.
 

Målet er å ha ferdig plan til høyring, lagt fram for politisk godkjenning i månadsskiftet januar-februar 2023.