Kva for opplysningar behandlar vi?Kommunen behandlar ulike personopplysningar om deg. Personopplysingar er alle opplysingar og vurderingar som kan knytast til deg som enkeltperson. Eksempel: Kontaktopplysningar som namn, adresse, telefonnummer, e-postadresse. Opplysningar som er nødvendige for å identifisere deg, som fødselsnummer, D-nummer, kjønn, statsborgarskap. Opplysningar om relasjonane dine til andre, eksempelvis namn på ektefelle, sambuar, barn, sivilstatus. Helseopplysningar som diagnose eller medisinar. Opplysningar knytte til dei tenestene som du som innbyggjar nyttar, eksempelvis barnehage, skole, byggjesak, renovasjon m.m. Oversikt over kva som reknast som ei personopplysning Typiske personopplysingar er namn, adresse, telefonnummer, e-post og fødselsnummer. Eit bilete blir rekna som ei personopplysing dersom personar kan <OMSKRIV:gjenkjennes>, og lydopptak kan vere personopplysingar sjølv om ingen namn blir nemnt i innspelinga. <UKJENT:Biometri> slik som fingeravtrykk, irismønster, hovudform (for ansiktsgjenkjenning) er også personopplysingar. Vidare er ei dynamisk IP-adresse i <UKJENT:gitte> tilfelle også definerte som personopplysing. Registreringsnummeret på ein bil kan vere ei personopplysing dersom det kan knytast til ein bestemt person, mens ikkje dersom det står på ein firmabil som blir nytta av fleire. Opplysingar om åtferdsmønster er også rekna som personopplysingar. Opplysingar om kva du handlar, kva for nokre butikkar du går i, kva TV-seriar du ser på, kvar du fysisk flytter deg i løpet av ein dag og kva du søkjer etter på nettet er alle saman eksempel på dette. Ei av dei nyare utfordringane for personvernet er nemleg det at vi legg igjen så mange digitale spor - ofte utan å vite om det eller tenkje over det. Personvernforordningen artikkel 4: Personopplysninger er «enhver opplysning om en identifisert eller identifiserbar fysisk person («den registrerte»); en identifiserbar fysisk person er en person som direkte eller indirekte kan identifiseres, særlig ved hjelp av en identifikator, f.eks. et navn, et identifikasjonsnummer, lokaliseringsopplysninger, en nettidentifikator eller ett eller flere elementer som er spesifikke for nevnte fysiske persons fysiske, fysiologiske, genetiske, psykiske, økonomiske, kulturelle eller sosiale identitet» Oversikt over sensitive personopplysningar Sensitive personopplysningar blir kalla "Særlige kategorier" i lova. I lova er det definert ei rekkje kategoriar av opplysingar som det skal meir til å kunne behandle enn andre opplysingar (artikkel 9 og 10 i forordninga): opplysingar om rasemessig eller etnisk opphav. opplysingar om politisk oppfatning. opplysingar om religion. opplysingar om filosofisk overtyding. opplysingar om fagforeiningsmedlemskap. genetiske opplysingar. biometriske opplysingar med det formål å eintydig identifisere nokon. helseopplysingar. opplysingar om seksuelle forhold. opplysingar om seksuell legning. Sist endra 03.01.2024 13.59