I følgjande situasjonar kan du krevje avgrensing av behandling av personopplysingar:

• Du meiner opplysingane lagra om deg er feilaktige. Mens dei behandlingsansvarlege kontrollarane opplysingane, kan behandlinga bli avgrensa i ein periode.
• Du har brukt retten din til å protestere, og kommunen held på å avgjere om protesten din skal takast til følgje.

Du kan også bruke retten til avgrensing for å hindre at personopplysingane dine blir sletta.

Det gjeld i desse tilfella:

• Personopplysingar blir behandla ulovleg og skal slettast, men du ønskjer at bruken av dei blir avgrensa i staden for at dei blir sletta.
• Kommunen skal slette opplysingane fordi dei ikkje lenger er nødvendige for formålet dei blei samla inn for. Du har behov for opplysingane for å fastsetje, gjere gjeldande eller forsvare eit rettskrav og ønskjer derfor at dei blir lagra.

Når behandlinga av personopplysingar er avgrensa, skal kommunen lagre opplysingane, men ikkje bruke dei til noko utan samtykket ditt. Det finst nokre få unnatak, blant anna dersom kommunen treng opplysingane for å fastsetje, gjere gjeldande eller forsvare eit rettskrav eller for å verne ein annan person sine rettar. Det kan også vere nødvendig å behandle personopplysingane for viktige, allmenne interesser, men denne typen behandling vil som regel ha heimel i lov.

Kommunen skal sørgje for avgrensing utan ugrunna opphald og normalt seinast innan ein månad.

Du skal alltid få melding før ei avgrensing blir heva.