1. Kartlegg situasjonen og søk etter kunnskap om temaet. | Gå i dialog med personen, undersøk med opne, nysgjerrige spørsmål. | Tilsette ved einingane. |
2. Drøft/meld bekymringa | Viss du framleis er bekymra drøft bekymringa med kommunen sin radikaliseringskontakt. Ved behov drøftast saka vidare med lokalt ressursnettverk eller politi. | Tilsette i eininga.
Kommunen sin radikaliseringskontakt.
Politiet. |
3. Førebyggande samtale med den ein er bekymra for. | I det tverretatlege samarbeidet drøftast det kven som er mest eigna til å ta ein samtale med vedkommande. Målet er å avklare alvorlegheit og finne ut korleis ein kan hjelpe vedkommande på vegen ut. | Kommune.
Politi.
Andre. |
4. Utnemning av mentor. | Gjennom felles drøfting i nettverket utnemnast mentor som skal ha ansvar for å rette/støtte aktuelle instansar der dette er aktuelt. | Einingsleiar.
Ressursnettverket. |
5. Tverrfagleg samarbeid og oppfølging. | Klargjer kven som er ansvarfleg for den vidare koordinering og oppfølging.
Utarbeiding og oppfølging av IP for tverrfagleg innstats. Tiltak i IP skal leie til deeskalering av situasjonen. | Aktørane på tvers av einingar og forvaltningsnivå.
Føresette til mindreårige personar eller verje.
Utnemnd mentor i saka deltek ved behov.
RVTS midt. |
6. Oppfølging av personar som har delteke i terrorhandlingar i utlandet (framadkrigarar). | Når ein framadkrigar kjem attende, er det kommunen vedkommande bur i som er ansvarleg for å følge opp personen.
Aktuelle fagpersonar, spesialisthelsetenesta og Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) vil her vere naturlege støttetenester. | Føresette til mindreårige personar.
Verje.
Tillitspersonar.
RVTS midt.
Aktuelle instansar. |