Månadens kulturminne Mars

Gjøfjøre

På Vestlandet inkludert Nordmøre, i Fosen og Nord-Norge finst begrepet gjøfjøre som omhandler den ekstra store fjøra som forekommer sist i februar og mars.

Opprinnelsen er månedsnavnet Gjø som var den måneden som kom etter måneden Torre. Når det er gjøfjøre trekker havet seg lengre tilbake enn ved vanlig fjøre. Det ble sagt at det er da fjøra begynte å leve, og en kunne få utrettet ting en ellers ikke kunne som bl.a å rydde støa, skjære tare og grave mark. Forfatteren Henrik Rytter har skrevet diktet «Gjøfjøre» der han bl.a skriver:

Ei løynleg kraft sig inn frå æverom

syg til seg havet, fjetrar luft og land

og vekkjer tusseljod og skrømten om:

det tevjar salt frå ublygt nækte strand.

 

«Gjøfjøre» blir også forklart i Ivar Aasens Norsk Ordbog : «Gjøfjøra,- stor Ebbe som sædvalig indtræffer i Marts Maaned».

Ellers finnes det også flere betegnelser for stor fjøre som utfjøre,langfjøre,storfjøre og springfjøre. På Vikna har de stokkfjøre og i Nord-Norge brukes enkelte steder ordet stivfjøre. Sunnmøringene bruker ordet grunnfjøre som er den største fjøra som kun forekommer noen ganger i året.

Vi som bor ute ved kysten kjenner også til «Langfredagsfjøra». På grunn av månen blir det gjerne stor fjøre i påska. Som vi kjenner til er jo første påskedag på første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn noe som sikrer oss fullmåne i påska.

Tips ein ven Skriv ut